Atag HG97 B User Manual

BIPRODUKTER Daglig leder Karstein Pedersen forteller at 4000 tonn av oljen blir eksportert til Frankrike og Hd- land. Resten gBr til Hydroselskapet

Dette er Hordafor Hordaf&ØVSbkstiltetiAustevdl kommune i ).lordalandfylkei septmbw1993. Bedriften er en spe9ialbedrift for foredling av bipdukk fr

Ærespris til Steinar sen Badem ble mmlt diplom g medaue av prswr l Seldmpa for de Womke Fiskerier8 Fremme, Sigbjrrs Lomelde (midten) Olav Olrnsn, mann

Havforsker Jan Sundet: - Norge i bakleksa! Norge ligger i baldelcsa sammenlignet med en del andre land når det gjelder 4 utnytte den kunnskapen og log

MR. 1102 1880 oppretthoide en mer eller mindre rituell ressurs- forskning som ingen ville bruke til noen som helst. Han trodde imidlertid at det v

HAVFORSKNING ettertyste viten om hvor stor usikkerneten var i disse data. Han pekte p& at det flere ganger var @vist feil Mde med hensyn til kva

Om (d;"., w r på i,, Havbrsker Jan Sundet la ikke fingrene i& fra HI-forskemes side som har skapt stor i& lom i sin kamkieristikk av Havf

STATISTIKK pr. 30. september 1578 Fra fOrkvotedatabasen Av Knut J. Johnsen, kontoret for havbruksutredning Fiskeridirektoratet offentliggjm en del sta

STAT IS T I K K NR. 11/12 1998 Totait er det i fialge vAre tall brukt 38i.815 tonn laks, og perioden juni - september for enet f6r pr. 30. septembe

Tab. 3. HMorkuk Ul laks pr. 30. 9998 Fjrlkesvis fordelt F&forbnik FBQvote Rest Bmktav , pr. 30.09.98 fM~voten Finnmark 16.962 t 31.180 t 14.218 t

AKTUELT l M. w. iin2- DESEMBER 19m ~mbmBsddl8~ Qlirdmuamr-L--uua rrriiriwsmtrn.ri m nr. 6wl.a.m ~llnLhi~b0 -= w. Risle- b. 1.m-pr. - s w k. 11.m.- ~~

NR. 11112 1998 BIOMASSE AV LAKS PR. MANE Tusen tonn 1996,1997 0g 1998 - - 300 / . . . . .. . . . . . . 250 1 200 150 1 oa 50 O - lis96 Hg97 ~9901 Ag.

STATISTIKK Av figur 3 ser en at biiacsen av arret rakte sterkt fra 1996 til 1997. Fra mars 1996 til mars 1997 akte den Staende biomasse av arret

I 1 986 generasjonen 1997 generaqbnen 1998 generasjonen Ant Laks Biomasse Laks Snittv. % Ant. Laks Biomasse Laks Qnlttv. % Ant. Laks Biomasse Lak

Oppdrett og miljømål av Terje L. Jahnsen 12.000 mennesker er sysselsatt i oppdrettsnæringen NR. ilfl2 191#1

NR. 11/12 199% ogdi denne konkfusjonen. P& &n annen side er det faktorer m.h.t. smitteoverfsring som tilsier lav tetthet. AH i ett en situas

Mgletomat~eog~samaibeidsor- ganskaletaMePeserdeWn&ddbadiifinnesi 7 av 11 akRielle IrystSlker. Erfaringsulveksling og synkroniseririgav~st8fpgdagri

NR. 11Jl2 1998 Taben 1. Mnn av laks og i arrtall tusen indMder. Fylke Sykdm R8mt Kj0nns- Osmo- Pre- W& Ukjent Sum modning regulering. datcm Def.

Avfallsbehandling og miUe I Bontelabo 2 - 5003 Bergen 'iE55547200-Fax:55324141 BJUGN NUSTRIER A/S 7160 Bjugn. TW72528540-Fax:72528058 NORWAY ROYA

Kysfiskerhilsen fra Steinar Friis Tiden er inne til igjen å si God Jul med penn - til mann og kvinne, eller venn, for å minne om tid som gå4 og å ønsk

INNHOLD - CONTENTS Utstillarane godt nagde med Nor Fishing 2 Lsnnsom fugleskremming i linefisket 4 NY vilr for NEAFC 7 Slakteriene har stsrre fortjene

AKTUELT FiSk&m&wtteti 1900. Whari@w. 530ansaite. 300 ved^-ogbkaik~larigskysten, restenvedhoved- konto7et i Bergen. FIsk&&tooratet h h

Forskning og forvaltning av norsk-arktisk blåkveite Av Ole Thomas Albert (Fiskeriforskning) og Kjell Harald Nedreaas (Havforskningsinstituttet) Besta

Alder Figur 2. Fangdindeber ha ilrvionbiinpii~ vineitold i Barenbhavei 1989-1998. hr linja viser hvor my8 som ble fanget av en og samme Prddatre ettei

vekt p& den betydning de kan ha for forvaltningen. Men fnrrst skal vi se litt p4 de Brlige bestandsana- lysene som legges til grunn for kvoteanbe

Fipur 4. Kariet viser otlnfiekrr ar yngel og u- under Havhrdniagsi~ tokt til omddene nord og id av giisbergen med ~lenn HÆ ~Comeb i 199E (iyiia sitkle

- [+~ann~iava &r Vopen +Cpllsbeigen Vest ~p~sberpen N&] Figur 5. ladeks for forekomsi w 1 &r gammel blbite l foqsllipe omridrr. Ikits fra

NR. 11/12 b 1998 :. - - - p .- -- -~p - .--- . -. . =*-= -- - -= --, - ----T:+: - =,- T?,- :-:L ;j . +=-:?--x- . .L--= - - -- .= 'C- ~~ - - - -.

NR. 11/12 1998 Figur 8. Sammenseining av hunnffdrsne pi #ytefeltet l grtaperioden mellom oktober og februar. X-aksen er logantmen til den proseniuer

L m NR. 11n2 1998 805 i N.- n 1 B)-- .I E a:: a=- 9 "-- 10 -- o...: ..n. :...:...:.vm9:-...:...:.**v 45 50 55 60 65 N 75 80 85 Taaibagde av

en kritisk faktor for en riktig bestandsvurdering. Vi snsker og& A fA bedre forstihelse av @viste for- skjeller i vandringer til hann- og hunnfis

REDSKAP Lønnsom fugle- skremming i linefisket skjærte blhr som slepes etter båten og en nyut- viklet og foMret utgave der lange remser av presenni

NR. 11/12 1998 I J-MELDINGER J. 1- J. 1BQ198 Forskrift om endring av forskrift om maskevid- (J. 136/98 UTGAR) de, bi, fredningstid og minstemill m.v.

SMABÅTUWPE~~SUKEL~EN Underseking av l~nsemda for heilårsdrevne fiskefart~y i storleiken 8,0-12,9 meter stØrste lengde 1997 Av Randi Sofle Sietten, As

p - 3~55 ~ML- '0000a33,sg - 3 g sg~ij 00 inwoo .- da: mhln-N ,m,G8Xnzs C % 2 S WSE 'ed om ~åågsååtå a 8 -w mmglmwm m aazs zsSaz*gxs E d in 1

1 gjennomsnitt fekk farbya som er omfatta av denne undersekinga eit berekna driftsresultat pBkr17500i 1997. Driftsmarginen i 1997 vart berekna til

- I 288 og kr- $70 300-Fartnryfrii-WnnmaFk hadde i 1997 den nest heigaste gjennomsnittlega drifts- marginen. Farlay fr& Rogaland hadde eit negativ

Lønnsomhetsundersøkelse for helårsdrevne fiskefartøy i st~rrelsen 13 meter stØrste lengde og over 1997 NR. 11/12 sent i 1996. Samlet kanturn og brsteh

Samn endrag mresult? 13 meter ltdbmm stgrste lei arninog- igde og over 1996 og 1997. Vt dinære -mster for helårsdrevne fiskefartfly id giennomsnitt p

starste lengde og wer 1997. En lignende under- skeise er og& utarbeidet for farby i starrelsen 8,O-12,9 meter starste lengde. Driftsresultatet er

Sogn og Fjordane og Hordaland i 1997-understa- kelsen. For de fylker det presenteres tall for, er det Rogaland som hadde den hsyeste drift

AKTUELT I FISKERIDIREKTORATET Frskeridireldldoratet vart sfiiia i 1900. i4 er i dag omlag 530 ti&ette. Rundi 300arWerved~kts-og~nlbraiangskysten,~

Prinsippet for den nyairiklete sirremmen, der lange ranitar av presenning er fwtst ill en line er Mektir mot sjmigl fisket pA Rast-banken kunne meld

NR. 11/12 1998 Trål De4 opplyses mdenfor hvem som har t8tt ovenevnie konsesjonstype og hvilke flskeaitcr den m. Reder Steinvik Fiskefarm Eiendom AS Ei

NR. 11/12 1998 Merkeregisteret Det opplyses nedenfor hvem som har Mtt enrervsleyve, farm navn og registreringsnummer, samt hvilke fangst- leyve som er

Merkeregisteret Det opplyses nedenfor hvem som har i&t cniervsi0yve, farm navn og ragistreringsnummer, sami hvilke t~~gSt- leyve som er tikleit. l

Dat opplyses nedenfor hvem wm har Mt emfentsleyve, erenhiclt farteyets navn og nummer, sami hvilke(t) fangst- Iiayva-ergm Reder Partrederi under stift

r b NR. 11/12 1998 I De# oppfyncs nedenfor hvem som har i&i enreivdayve, ewmeii farbayaai navn og nummer, samt hvilke(t) fangst- leyve=mergnt Rede

REDSKAP m)i-iog- Antall fugl Fangst / Antall vekt i kg I utenskremme 74 5 434 7650 Wns skremme 2 6 782 9050 Nyutvikletskremme O 7 173 9900 Settemr 6

IKTUELI Ny vår for NEAFC Regionale flslreriorganisasfoner f8r en Mig viktigere funksjon når det gjelder reguleringer av iiskebestander. Den nordmi-atl

NR. 11n2 1998 AKTUELT og Polen. Det er ventet at flere land med fiskerin- tecesser i omWt vil melde seg inn. Kommisjo- nens sekretariat i London skal

BIPRODUKTER Slakteriene har stØrre fortjeneste på Hordafor enn på lakseslakting! ~riltsn~inli Hgn~~ler~ga ~ogvili1mprr#nmen- ~pOiWlnilioniw,nosroaiinr